På slutten av 1800-tallet ønsket Norge å markere seg som nasjon, og i 1893 deltok vi med en egen stavkirkeinspirert paviljong på verdensutstillingen i Chicago. Arkitekt Waldemar Hansteen tegnet bygget, og Christian Thams’ Strandheim Brug på Orkanger produserte det som et prestisjeprosjekt.

Paviljongen kom forsinket frem til utstillingen og ble ikke ferdigstilt før i juni, men ble sett av over 27 millioner besøkende. Etter utstillingen ble bygget solgt til C.K. Billings og senere flyttet til Little Norway-museet i Wisconsin, hvor det sto som hovedattraksjon fra 1936 til museets nedleggelse i 2012.

I 2014 besøkte Olav Sigurd Kvaale paviljongen i USA, inspirert av sin bestefars håndverk på bygget. Da han fikk høre at et taiwansk universitet vurderte å kjøpe det, startet han "Prosjekt Heimatt" for å hente bygget tilbake til Orkdal. Lokale myndigheter og næringsliv støttet initiativet.

I 2015 ble paviljongen demontert og sendt til Norge. Rundt 50 frivillige restaurerte og satte den opp igjen i Orkdal, der den sto klar til åpning 9. september 2017, på dagen 150 år etter Christian Thams’ fødsel. Åpningen ble feiret med stort oppmøte og offisiell åpning av kulturministeren. I dag står Thamspaviljongen som et unikt kulturminne og symbol på norsk historie, håndverk og dugnadsånd.